
Det her har hjelpt meg
Det her har hjelpt meg (jeg er norsk)til å forlore suget etter søtt:
Jeg spiser lavkarbomat uten søtningsmidler. Jeg velger først og fremst mat som jeg vet jeg blir fort mett av. Det finns et veldig bra forum i Norge som heter http://www.lavkarbo.no/ jeg bruker KETOLYSEKUREN. Min plan for mat er: Ingen artificiel søtningsmiddel, spise mindre, spise mer økonomisk, og få en freshere og litt lettere kropp. Har ingen store viktproblem.
For meg handler addiction om forvandling, at man er ferdig med et plan i livet, og at man må finne sin veg til å åpne opp for det nye.
For meg har Eckhart Tolle sine bøker (spesielt "A new world") vært bra. Jeg vil også rekommandere å lystna til denne linken http://speakingoffaith.publicradio.org/programs/recovery/
Med det som har hjelpt meg aller mest i de siste månedene er boka "Things are going great without me", tilsamman med et onlinekurs. Hele julmåneden gikk lett og greit, nesten ingen sug etter snabba karboer. Der er så mye kraft og glede her, som mirakuløst har provat at det faktisk finns noe som er så bra! og kraftfullt, at kroppen gir slipp på sin craving, fordi den har det så rolig. Det kommer sikkert utmaninger - men her har jeg funnet en vei til min indre kraft, som er så fylt av glede, og uten stress og hard jobbing - at jeg bare måtte dele det med Dere. http://www.lolajones.com/front-page src="../tiny3/plugins/emotions/img/smiley-smile.gif" alt="Glad" title="Glad" />
Hej nilaam och välkommen!
Vad bra att du hittat något som fungerar för dig! Vill du berätta mer vad du menar att beroende handlar om förvandling?
Hej Nilaam. Välkommen hit :)
Tillåter mig att citera dig:
For meg handler addiction om forvandling, at man er ferdig med et plan i livet, og at man må finne sin veg til å åpne opp for det nye.
Detta är så sant som det var sagt. Tack för du påminde mig.
Det var kloka ord, vekligen. Det du äter är det låg kolhydrater du menar?, jag äter det ochså och har märkt mindre sockersug av det.välkommen hit:), jag är ochså norska men har bott i Sverige sedan jag var liten
.

Beroende og forvandling
Vel..når man erkjenner at man har et beroende, så erkjenner man også at det ikke lenger fungerer å leve på det plan man er.Det innebærer ofte en sorg som jeg synes man bør gi seg selv rett og tid til å ha,for å ta farvel med det "gamle", og åpne opp for MER av seg selv, kanskje den mere voksne og mere selvstendige delen av din person. For meg virker det som de aller fleste må finne en, skal vi kalle det,sterkere kjærlighetsaffære,,, enn den her navlestreng-kjærligheten som beroende er. Og, det må være en kjærlighetskraft(livskraft,skaperkraft, glede inspirasjon etc)som utspringer fra ditt eget.
Start, med å finne ut hva som får deg virkelig til å slappe av.Så,tenk over hur du egentlig vil ha det, om man glømmer beroende et øyeblikk.Det som gir deg LETTERE og GLADERE kjensler - fokuser på å få det inn i livet mer og mer.
To skritt frem, og ett tilbake
Slik har/er ofte min utvikling.
Nilaam, du skriver så tänkvärda ord att jag kände en rysning igenom mig när jag läste ditt sista inlägg här. Jag ser ju hur jag själva just nu kämpar för att komma tillbaka och det är så svårt ibland och vissa dagar, för man vill så gärna men man räcker inte fram på ngt sätt. Men du har rätt i det du skriver om två steg fram och ett tillbaka för så är det nog, Men det är ändå ett steg fram!
Lägga saker bakom sig och våga släppa det och fokusera på nutiden
#4: Då förstår jag hur du menar och det stämmer verkligen! När man erkänner problemet så växer man, som du säger, och blir mer vuxen och självständig. Jag har utvecklats enormt på alla plan sedan jag började ta itu med mitt kolhydratberoende.
Var fint det låter, kjærlighetskraft. Precis så är det ju!
Nilaam det var mycket bra skrivet och du har så rätt i det du skriver. Jag känner att jag är inte frisk från mitt beroende, men jag börjar att bli det med små steg. Det jag märker är att jag mår bättre mentalt blir mera utåtriktad gladare och som du skriver mognare
. När jag är inne i en hetsätande period är det bara jag och godiset vill bara stänga mig inne och äta. Tycker att en helg utan godis och en massa mat är helt meningslöst. Jag blir negativ och iritterad kan inte se framåt och se möjligheter tappar min personlighet och mitt sanna jag
. Och allt detta blir en ond cirkel och man får ännu sämre självförtroende och vill gömma sig ännu mer. Jag måste vara på min vakt. Kanske jag aldrig blir helt frisk jag vet inte. Men jag känner att jag är på god väg, och att kunna få berätta och höra era berättelser och tankar gör att jag inte känner mig så ensam i min sjukdom, och att jag har mera kontroll över mitt beroende. Jag hoppas att ni ochså känner stöd och att ni får den hjälp som ni behöver. Lycka till 